Likviditetsbudsjett er noe annet enn et vanlig resultatbudsjett. Det handler om når du får penger inn på kontoen og når det går penger ut fra kontoen.
La oss si at to tidligere gjengkriminelle kjeder seg i fengsel. De har til alles store overraskelse fått lov til å ha strikkepinner på cella og blitt veldig gode på å strikke luer. De starter en bedrift i fengselet som skal selge 1000 luer av økologisk alpakkagarn til politiet. De selger luene for kr 100 pr. stk til politiet i Finnmark og er enige om at de skal ta ut 50 kroner i lønn pr. lue de strikker.
Garn til luene koster ca kr 20 pr. lue. På sikt håper de at dette kan bli en arbeidsplass for mange andre som er lei av å sitte i fengsel, så de investerer 30 000 hver i selskapet Luegjengen AS under slagordet «Kriminelt varme luer».
Da ser resultatbudsjettet kanskje slik ut:
Dette er greit og oversiktlig. Vi ser at bedriften går i overskudd med de forutsetningene vi la inn. Hvis vi tar et kritisk blikk på dette ser vi at vi ikke kan få til alt dette i mars og at innbetalinger og utbetalinger foregår på helt andre tidspunkt.
La oss si at Luegjengen i februar forskuddsbetaler garn for 20 000 kroner for å få det tilsendt. De må betale 5000 kroner i merverdiavgift på garnet, så den totale betalingen blir kr 25 000.
Luegjengen får varene i mars slik at de kan begynne produksjonen. De får kr 50 pr. lue de strikker, totalt kr 50 000 i lønn. Lønn til mennene betales måneden etter, i april men skatt trekkes fra og settes på en egen konto, så utbetalingen er kun kr 37 500. Du sette av arbeidsgiveravgift, skattepenger og feriepenger av disse pengene til senere.
Hvis politiet i Finnmark får faktura for luene i mai får Luegjengen sannsynligvis innbetalt de 125 000 kronene i løpet av juni
Hvis Luegjengen har solgt 1000 luer for 100 kroner stk. i mai slik de planla, står det kr 125 på fakturaen pr. plagg fordi de tar inn 25 kroner pr. plagg i merverdiavgift til staten Denne avgiften, totalt kr 25 000, skal betales inn til staten innen 31. august, men Luegjengen får fradrag for 5000 kroner fordi de kjøpte råvarer for 20 000 + mva i februar. Det betyr at de bare skal betale kr 20 000 i merverdiavgift til staten 31. august.
Arbeidsgiveravgift og skatt for lønna de betalte ut i april for arbeid i mars skal betales inn til staten 15. mai. Arbeidsavgiften er på 14,1 % av de 50 000 og utgjør kr 7050. Skattetrekket de fikk oppgitt av Skatteetaten var på kr 12 500,-. Totalt må de 15. mai betale inn kr 19 550,- I tillegg må de betale inn 2 % av lønna, kr 1000 til en pensjonssparingsordning
I juli neste sommer planlegger Luegjengen å betale ut feriepenger for arbeidet de utførte i mars, kr 5 100.
Som dere ser kommer inntekter og kostnader på helt forskjellige tidspunkter. Noen virksomheter har årsbudsjett som går i pluss, men går allikevel konkurs fordi de ikke tenker på at betalinger noen ganger må gjøres i forkant av at man tjener penger penger og inntekter ofte kommer i etterkant.
Her er eksempel på et likviditetsbudsjett for Luegjengen AS:
Vi ser her at Luegjengen AS har ikke råd til å betale lønn til seg selv som planlagt i april. De har heller ikke penger til å betale de sosiale kostnadene i mai. Denne innsikten gjør at de vet at de må investere mer, kjøpe mindre garn om gangen, klare å få inn pengene tidligere eller nedjustere eller utsette utbetaling av lønn. Hvis ikke vil de stå i fare for å gå konkurs før de har kommet skikkelig i gang.
Hvis man har et godt likviditetsbudsjett kan en være tryggere på at en har kontroll på når det går penger inn og ut av kontoen. Da er du sikker på at virksomheten alltid har nok penger til å betale regningene sine.
